Finn noe å strømme

3 nye strømmefilmer denne uka

Nye filmer

8 nye serier du kan streame denne uka

Nye serier

Filmtopplisten: De 10 mest strømmede filmene denne uka

Topp ti strømmefilmer

Filmnytt

Skal "Midsommar"-talentet nok en gang spille mot Timothée Chalamet?

Florence Pugh i forhandlinger om Dune 2-rolle

 på kino, og Solan, Ludvig og Reodor forlater bygdas trygghet for et bilrace uten sidestykke. Løpet strekker seg fra Paris, over Alpene, gjennom Italia og helt til pyramidene i Egypt - og med trioen tilbake på veien er det kun én ting som gjelder: BÅNN GASS!

I kaoset av eksosrøyk og ihuga konkurrenter, står både ære og berømmelse på spill - og guttas vennskap blir testet som aldri før.

– Kjell Aukrust var opptatt av raske biler. Han tegnet ofte sportsbiler, skrev om fartsfylte bilturer og han hadde en diger bilbane hjemme hos seg selv

, forteller regissør Rasmus A. Sivertsen i en pressemelding.

– I 'Flåklypa - Fra Paris til Pyramidene' blander vi Kjell Aukrusts entusiasme for bilrace med hans utømmelige kreativitet og oppfinnsomhet

, fortsetter han og legger til at vi kan vente oss "utrolige farkoster i et billøp utenom det vanlige".

Sivertsen, kjent for suksesser som "Dyrene i Hakkebakkeskogen", "Folk og røvere i Kardemommeby" og "Solan og Ludvig - Jul i Flåklypa", samarbeider nok en gang med animatørene i Qvisten Animation - i tillegg til manusforfatterne Rob Sprackling og Karsten Fullu.

– Vi gleder oss enormt til å vise denne filmen til et stort publikum. Det er et fartsfylt eventyr, som dypest sett handler om relasjonen mellom Solan og Ludvig. Betydningen av dem man er glad i, sier Sivertsen.

– Så har vi pakket det hele inn i snodige oppfinnelser, satiriske sleivspark og varm humor – alt som kjennetegner en god Flåklypa-film. Sånn sørger vi for at det er noe gøy for alle i familien.

Filmens produsent, Rebecca Padoin, forteller at interessen for filmen er enorm - allerede før premieren.

Dette blir noe både nye og gamle Flåklypa-fans kan glede seg til i oppleve sammen i kinomørket til vinteren. Kaldt ute. Varmt inne. I hjertet

"Flåklypa - Fra Paris til pyramidene" har norgespremiere på kino 25. desember - 

Gjør deg klar for et nytt, fartsfylt kapittel i Kjell Aukrusts elskede Flåklypa-univers!

Den første traileren for "Flåklypa - Fra Paris til pyramidene" er her!

Ok, så har kanskje filmer med seriemordere en kjip tendens til å servere både klisjéer og forutsigbar handling, men det betyr ikke at det skorter på bekmørke, barbariske og blodige filmperler som både er nyskapende og tankevekkende.

Her er 6 seriemorderfilmer som sitter igjen lenge etter at rulleteksten er ferdig:

1. Henry: Portrait of a Serial Killer (1986)

I denne indie-lavbudsjettsfilmen, regissert av John McNaughton, følger vi omstreiferen Henry som, sammen med romkameraten Otis, legger ut på en mordertokt gjennom Chicago. Filmen er løst basert på den virkelige seriemorderen Henry Lee Lucas (se egen 

), og sjokkerte med sin uvanlig hensynsløse fremstilling av vold da den ble lansert. I årene etter har "Henry: Portrait of a Serial Killer" oppnådd en slags kultstatus blant horrorfansen.

Matt Dillon spiller ubehagelig godt i Lars von Triers kontroversielle film om den intelligente og sadistiske seriemorderen Jack. Vi får være flue på veggen når han åpner seg om fem spesifikke hendelser fra sin morderiske karriere, samtidig som vi får høre hans egne tanker og refleksjoner rundt de brutale drapene, samt livet og døden.

Dette er en klassisk elsk- eller hat-film, som 

 da den kom. Filmen har blant annet blitt kritisert for sine ekstremt grafiske scener, og ikke minst sin fremstilling av vold mot kvinner.

Den kanskje mest magevrengende filmen på lista, kommer fra Tyskland og er regissert av Faith Akin. Handlingen er basert på den sanne historien om seriemorderen Fritz Honka, som tok livet av fem kvinner i Hamburg på 70-tallet (Takk Gud, for DNA).

Handlingen dreier rundt Honkas regelmessige besøk til den lokale brune puben, "The Golden Glove", der han møter ofrene han lurer med seg til sin lugubre og menneskekjøtt-stinkende leilighet. Filmens realistiske fremstilling av Honka gjør sterkt inntrykk, og lukten av både ham og krypinnet hans rekker nesten gjennom skjermen. Og man får lyst til å ta seg en dusj.

Dette sørkoreanske krimdramet er regissert av supertalentet Bong Joon-ho ("Parasitt"), og er basert på den sanne historien om Sør Koreas første seriemordersak i provinsen Gyunggi på 80-tallet. Handlingen følger to detektiver som forsøker å løse saken, som involverer en rekke voldtekter og drap av kvinner, på svært ulike måter; en etter boka, den andre med mer... tvilsomme metoder.

Morderen er imidlertid ikke lett å få has på, og etterforskningen tærer på både agentene og samfunnet. Filmen har høstet ros for sitt avanserte plott og sterke rolleprestasjoner, og for å danne et nyansert bilde av de sosiale og politiske klimaet i Sør-Korea på tidspunktet.

Australias bidrag på lista er regissert av Justin Kurzel, og er igjen basert på virkelige hendelser. Denne gangen om mordene som fant sted i den vesle byen Snowtown, i Sør-Australia, på 90-tallet. Drapene, også kjent som "bodies in barrels"-mordene ble begått av psykopaten John Bunting og hans gruppe følgere, som var ledet til å tro at ofrene blant annet var pedofile - og fortjente sin skjebne.

I filmversjonen følger vi 16 år gamle Jamie som havner i denne gruppa, når moren inngår et kjæresteforhold med Bunting. På Rotten Tomatoes scorer filmen 85% og oppsummerer anmeldelsene slik: "Det er en dyster og brutal utholdenhetstest, men for seere med styrke og tålmodighet til å klare seg til slutten, vil Snowtown vise seg å være en uvanlig kraftfull seeropplevelse."

Når agenten Kim Soo-hyuns forlovede blir brutalt drept av en serimorder, bestemmer han seg for å ta hevn. Han kaster seg inn i en livsfarlig katt- og mus-lek med morderen, og handlingen er så uforutsigbar at du vil gispe etter luft. Dette er drøye saker, men har du kommet helt ned hit, er du vel forberedt på det...?

Thrilleren er regissert av sørkoreanske Kim Jee-woon, som også står bak den kritikerroste og bælskumle(!!!) skrekkfilmen "

Denne brutale perlen er regissert av den prisbelønte iransk-danske filmskaperen Ali Abbasi. Filmen imponerte anmeldere verden over, og hovedrolleinnehaver Zar Amir Ebrahimi ble belønnet med prisen for beste skuespillerinne under filmfestivalen i Cannes.

"Holy Spider" er inspirert av den sanne historien om "Edderkoppmorderen," en mann som mellom 2000 og 2001 myrdet 16 kvinner i den iranske byen Mashhad, under påskudd av å rense samfunnet for synd. Filmen tar seeren med på en mørk reise inn i seriemorderens psyke, samtidig som den belyser samfunnets reaksjon på de grusomme ugjerningene. Dette er en sjokkerende film, til tider så du kjenner det på kroppen, som blir med deg i tankene lenge etter rulleteksten.

7 av historiens mest brutale seriemorderfilmer

 utvider gullrekka med en tiende film, denne gangen med 

 i hovedrollene. Vil du henge med i lunsjpraten de neste ukene, er 

Skal vi tro filmfolket over dammen, er actionthrilleren en av årets aller største høydepunkter på kino - og hypetoget har for lengst tatt av i sosiale medier. Kritikerne jubler, TikTok koker og Oscar-buzzen suser så høyt at vi snart trenger ørepropper. Nei, vi overdriver ikke.

 rukket å samle 108 anmeldelser. Til sammen utgjør disse en kritikerscore på 97%, og lovordene hagler:

skriver:
"Anderson har laget den kuleste og mest suverent mesterlige filmen du sannsynligvis får se i år. Og den oser av Oscar i hver eneste billedramme."

Et nærmest feilfritt mesterverk som, på en eller annen måte, både er et politisk mareritt, et far/datter-epos - og Leonardo DiCaprio som har det morsommere enn på årevis. Dette er filmen vi trenger akkurat nå."

"Tro på hypen: One Battle After Another er knallbra!"

"'Battle' er et maratonløp og en sprint samtidig. På slutten var jeg ikke sliten - jeg var helt tom for pust."

"Vi er vant til at Anderson, regissøren bak There Will Be Blood og Phantom Thread, kommer tilbake med et ess i ermet. Likevel er det vanskelig å overdrive hvor elektrifiserende usannsynlig hans siste film er."

"Det er en skremmende og inspirerende visjon. Anderson legger bort sin kompliserte nostalgi for gamle (og lettere forståelige) dager for å konfrontere nåtiden, med et forbløffende edelt formål."

"Er det i det hele tatt lov å lage filmer som dette lenger, i et så storslått format? Jeg vet ikke, men Paul Thomas Anderson har gjort det."

"Dette 150 millioner dollar-kampropet er skapt av en kunstner og far som er fast bestemt på å overbevise seg selv om at det å bli eldre ikke trenger å bety å gi opp."

"Man kan si at jeg igjen har blitt en Anderson-troende, men jeg vil heller formulere det slik: Etter år med altfor påtatt teater, har han funnet tilbake til å være en mester."

"Med sin tiende film, One Battle After Another, leverer Anderson sitt mest storslåtte prosjekt hittil - en film som, mens man ser den, føles som et nytt mesterverk i ferd med å åpenbare seg."

"I all sin kvikkhet kan Anderson være en kjølig, intellektuell filmskaper, og DiCaprios emosjonelle varme i rollen balanserer dette. Drama og komedie sameksisterer her med en bemerkelsesverdig, virtuos letthet."

"One Battle After Another" er løst basert på Thomas Pynchon-romanen "Vineland" fra 1990. I historien møter vi DiCaprio i rollen som den slitne revolusjonæren Bob Ferguson. Sammen med sin egenrådige datter Willa (

), lever han i skyggen av samfunnets normer - fanget i rus og paranoia. Når erkefienden Steven (

) dukker opp etter 16 år, og datteren forsvinner sporløst, kastes Bob ut i en desperat jakt for å finne henne. 

I tillegg til DiCaprio, Penn, Infiniti og del Toro, får vi også se stjerner som 

. Filmen har i Norge fått aldersgrense 15 år og har en spilletid på 2 timer og 41 minutter.

Og dere, heeelt til slutt: Er det én film du ikke(!) skal spare til den havner på strømmetjenestene, er det definitivt denne!

"One Battle After Another" har norgespremiere på kino 26. september - 

Endelig er den her, premiereuka vi alle har ventet på.

Første reaksjoner på "One Battle After Another": – Tro på hypen!

Før kameraene rakk å rulle, ble alt snudd på hodet. Bare uker før innspillingen av sesong to mistet 

, som spilte Andre Anderson, døde i en motorsykkelulykke – bare 27 år gammel.

 (54), som spiller faren til Andre, merker fortsatt savnet på settet. "Når Chance ikke er der endrer det hele kjemien i serien fordi han er en så viktig del av DNA-et til hva 

Han beskriver hvordan han måtte finne en ny inngang til rollen, nå uten sin viktigste medspiller.

– Jeg hadde aldri jobbet med noen andre på settet enn han. Så det krever at man må hente fram en helt annen type energi.

Som Chance sin stedfortreder og den eldste i det sentrale castet, kjente han på en slags farsrolle. "Det er en direkte parallell til hva jeg gjør hjemme med mine egne barn," forteller skuespilleren.

 (49), som spiller den mystiske nye dekanen ved Godolkin University. Han innrømmer at han fikk servert en god dose hemmeligheter på forhånd.

"Jeg visste sånn passe. De fortalte meg Ciphers hemmelighet. Men de fortalte meg ikke hvor mange ganger han skulle ta av seg buksene foran kamera," sier han. "Så det var mange overraskelser underveis".

Vi får nemlig nærgående vinkler av Ciphers underliv fra svært uvante vinkler i serien. Hvor mye av det vi ser er virkelig Hamish? "Jeg vil si at mye av meg er meg. Kanskje ikke 100% meg, men… Det er mye."

Linklater har tidligere spilt den norske billedhuggeren Gustav Vigeland i teaterstykket "Posterity", og blir virkelig gira når vi tar det opp. Men om det finnes noen likhetstrekk mellom Vigeland og Cipher, er han usikkert på, før han kommer på én greie: "Jeg elsket han, men han hadde jo… Han ble en nazist-venn. Og jeg tror Cipher også er en liten nazist-venn".

Mens serien balanserer mellom mørke temaer og fullstendig galskap, er det nettopp de uforutsigbare dagene på settet som gjør jobben levandes. 

– Hver gang du gjør noe og tenker sånn: “Vent litt. Hold an. Jeg har aldri, aldri, aldri sett dette før. Jeg har aldri lest noe sånt før. Herregud. Hvordan skal jeg klare å dra dette i land?” Skjønner? Det er spennende! Det er gøy.

Hamish legger til at høydepunktet for hans del var å spille mot en geit – som selvfølgelig eksploderer i serien. "Geita ville ikke stå på merket sitt, og slapp små geitebæsjekladder overalt. For en gangs skyld var det ikke jeg som oppførte meg verst".

 er mørkere, mer personlig – og tydelig preget av tapet av Perdomo. En serie der dødsfall, traumer og fascisme lever side om side med underliv og eksploderende geiter. De tre første episodene er tilgjengelige på Prime Video nå!

Skuespillerne kjente på tomrommet – men det satt ikke en stopper for serien. Vi tok en prat med 