KI-bråk rundt "Sagaen om Isfolket": – Vi har ikke endret synet
Den kommende serien basert på Margit Sandemos bøker skal bruke kunstig intelligens til å skape visuelle effekter. Det har fått filmskapere, kunstnere og fans til å reagere.
Det har gått over 40 år siden Margit Sandemo introduserte leserne for "Sagaen om Isfolket". I september kom nyheten om at den mørke slektshistorien endelig skal bli serie, som en av TV 2s nye dramasatsinger.
Bak serien står Anne Bjørnstad og Eilif Skodvin, duoen bak suksesser som Lilyhammer, Beforeigners og Milliardærøya. De har hatt lyst til å ta fatt på Sandemos univers i flere år, og håper å få en helt ny generasjon hekta på Isfolket.
Den 47 bøker lange historien om kjærlighet, utenforskap, magi og en eldgammel forbannelse skal gjenoppstå som en "moderne, skandinavisk romantasy".
Lener seg på KI-effekter
En drøy måned etter annonseringen avslørte Klassekampen at produksjonsselskapet Rubicon planlegger å bruke generativ kunstig intelligens til å skape blant annet landskap, bakgrunner og visuelle effekter.
Produsent Ivar Køhn trakk fram at teknologien sparer tid og penger.
Overfor Filmweb bekrefter han at Rubicon samarbeider med Reimagine, et Oslo-basert selskap som spesialiserer seg på KI og filmproduksjon. Samarbeidet er ikke nytt. Allerede i mai viste de fram KI-genererte testscener fra utviklingen av serien på et arrangement i Oslo.
"Nå trenger vi ikke ta med hele produksjonen til vidda for å filme", sa Ivar Køhn til avisa 4. november, og understreket at KI ikke skal erstatte skuespillerne. Uttalelsene har like fullt vekket sterke reaksjoner.
"Hodeløst av Filminstituttet"
Isfolket har mottatt til sammen 4,2 millioner kroner i støtte fra Norsk filminstitutt (NFI), som fordeler statlige midler til norsk film- og TV-produksjon. At offentlige penger går til en produksjon som skal benytte generativ KI, har fått flere til å reagere.
Regissør Hans Petter Moland (Markens grøde, Ut og stjæle hester) kaller beslutningen "hodeløs", mens Dagsavisen i en lederartikkel krever tydeligere retningslinjer fra kulturminister Lubna Jaffery.
Filmkritiker og manusforfatter Christopher Pahle tar et kraftig oppgjør med NFI i Dagbladet. Han frykter at teknologien vil svekke norsk filmproduksjon ved å erstatte kreative fagfolk og gjøre det vanskeligere for nye talenter å få innpass i bransjen, og reagerer på at offentlige midler kan brukes til å undergrave fagmiljøene de er ment å støtte.
– Kunst er ikke content.
Filmweb har spurt NFI om de kjente til KI-planene da støtten ble innvilget. Jørgen Risvik-Jellum, avdelingsdirektør for strategi, kommunikasjon og utvikling, bekrefter at bruken var beskrevet i søknaden og inngikk i vurderingen.
"For Isfolket er bruk av KI en forutsetning for å kunne gjennomføre produksjonen innenfor det planlagte budsjettet", sier han.
Kaller produsenten "Isfolk-aktig"
Illustratør og tegneserieskaper Flu Hartberg har også reagert kraftig. Han leder aksjonsgruppa KIKI (Kunstnerisk Initiativ for regulering av Kunstig Intelligens), som kjemper for regulering av generativ KI i kulturbransjen.
I et innlegg på Bluesky reagerer Flu på Ivar Køhns forsikring om at skuespillerne ikke skal erstattes, mens folkene som lager animasjon og spesialeffekter risikerer å miste oppdrag.
"Det er ganske Isfolk-aktig kaldt og usolidarisk å høre fra en norsk filmprodusent!" skriver han.
KIKIs nestleder Stephanie Erso, som også leder organisasjonen VFX Norge, har uttalt seg kritisk til både kvaliteten på KI-genererte effekter og at teknologien baserer seg på opphavsrettsbeskyttet materiale brukt uten tillatelse.
Også Norsk filmforbund, fagforeningen for ansatte og frilansere i film- og TV-bransjen, har engasjert seg. Forbundsleder Elisabeth O. Sjaastad kaller situasjonen "demoraliserende" for norske filmarbeidere, og har bedt om et møte med Rubicon for å få vite mer om planene. Hun bekrefter overfor Filmweb at møtet skal finne sted neste uke.
Hva skjer med "Isfolket" nå?
Filminfluenseren Filmvenn har også tatt til sosiale medier for å kritisere KI-bruken. I en bildeserie stilles det blant annet spørsmål ved om prosjektet ville vært i tråd med Margit Sandemos egne ønsker. Forfatteren døde i 2018 – før inntoget til generativ KI.
Ifølge NFI er Isfolket det første prosjektet som planlegger å bruke KI i så stort omfang. Jørgen Risvik-Jellum forteller at de var klare for reaksjonene.
– Vi var forberedt på at denne tildelingen kunne skape debatt. Det er bra. Kunstnerisk kvalitet, opphavsrett og framtiden for kreative yrker fortjener en bred offentlig diskusjon.
NFI stiller i dag ingen krav om at søkere må opplyse om KI-bruk, og mener det ville vært lite hensiktsmessig fordi teknologien allerede finnes i mange av verktøyene som brukes i filmproduksjon.
Det skiller seg fra Kulturrådet, som nylig vedtok at bøker med KI-generert innhold som hovedregel ikke skal kunne motta litteraturstøtte fra 2027.
Det er fortsatt uklart hvor omfattende KI-bruken blir. Ivar Køhn forteller Filmweb at de ennå ikke har bestemt hvilke verktøy som skal brukes. Rubicon vurderer flere alternativer, blant annet med tanke på rettigheter, sporbarhet og bærekraft.
"Vi har ikke endret synet på det vi gjør", sier produsenten, som like fullt setter pris på kritikken:
– Det er fint med alle innspill, og mye av dette har jo vi allerede diskutert internt.
Ivar påpeker at KI kan brukes på mange forskjellige måter, og at ikke alt er relevant for deres produksjon.
Innspillingen skal etter planen starte tidlig i 2027, og serien er ventet på TV 2 i 2028.