På kvelden fredag 19. februar 1972 vandret Helen Morgan inn på en bar i New Yorks East Village med en pistol i veska. Hun kom for å treffe sin mann, den store jazztrompeteren Lee Morgan. De kranglet, han kastet henne ut av baren. Øyeblikk senere gikk hun inn igjen, skjøt Lee og leverte rolig våpenet fra seg. Flere tiår senere lot Helen seg intervjue om livet med den talentfulle, men ustabile musikeren. Disse intervjuene danner grunnlaget for denne dypt bevegende og vakkert produserte dokumentarfilmen fra svenske Kasper Collin, som tidligere har laget "My Name is Albert Ayler".