Antonia ser tilbake på livet sitt. Etter andre verdenskrig returnerer hun til hennes fødeby, en anonym og ganske søvnig landsby i Nederland. Hun og datteren har kommet tilbake for å gravlegge deres gamle deres mor og bestemor. Det er ingen vanlig begravelse, for den gamle damen setter seg opp i kisten for å synge "My Blue Heaven", og en statue av selveste Jesus smiler. Så fort de har funnet seg til rette etter begravelsen, dukker bonden Bas opp. Han er ikke snau i sin kurtise, og legger vekt på at hans 5 sønner trenger en mor. Antonia finner dette ganske overveldende, men inviterer ham til å komme over en gang imellom for å utføre noe småarbeid som trengs å gjøres. Og som om dette ikke skulle være nok, begynner andre artige og merkelige ting å skje!